begynte det uskyldig nok. Da Holden var omtrent 17 måneder gammel, antydet barnehagen at opptrekksbukser (les: svettebukse) er mye enklere for potteopplæring, så jeg begynte å kjøpe bare de.

Jeg har fortsatt en preferanse for attraktive ungdomsklær. For topper liker jeg faste stoffer, enkle mønstre, morsomme skjermutskrifter (av roboter, dinosaurer, kitschy morsomme ting), samt alle stilige stilige klær som Julian Sports. I tillegg til at hver ung gutt fremdeles har minst en eller to par (smugling) bukser med knapper samt glidelås samt noen jeans.

Men alle mine “gode intensjoner” flyr ut av vinduet når de går på førskolen. Mellom vannspill, gjørme lek, rullende i sand, slurvete spising, samt tisseulykker, kommer de ekstremt sjelden hus i klærne de dro til institusjon i.

Hver gang de velger sine egne klær på skolen, plukker både Holden og Milo alltid blomster, rosa, så vel som lilla i alle kombinasjoner.

Det er morsomt å se dem alle pyntet i rosa hvis jeg bare er klar over at de raskt kan passere for kvinner med sine ganske bit ansikter. Er det så galt?

——-
Dette momoiret på de fantastiske garderobemulighetene til sønnene mine ble gitt deg av en blogg som ble holdt av Polly Pocket, så vel som foreldrebloggerne